Et spørsmål som stadig kommer opp er hvorvidt man bør ha en passiv eller aktiv strategi når man skal investere i aksjefond. I mange år ble aktive aksjefond ansett som det alternativet som ga best avkastning da det var dyktige aksjeplukkere som bestemte fondenes sammensetning, men dette kommer med en større kostnad enn et passivt fond.

Kostnader spiser opp gevinsten

Et aktivt forvaltet aksjefond kjennetegnes ved at aksjer selges og kjøpes ut ifra hva analytikere og aksjeplukkere tror vil gi den beste avkastningen for investorene. Ofte kan fondenes mandat være å investere i en gitt sektor, følge en viss strategi i aksjemarkedet eller maksimere den risikojusterte avkastningen i fondet. For at fondet skal ha gode forvaltere må de betale høye lønninger i tillegg til provisjon for gode resultater. Dette betaler investorene i form av løpende og resultatbaserte avgifter. En av de største utfordringene er at man betaler de løpende avgiftene uavhengig av hvordan fondet gjør det, og derfor kan man ende opp med å miste store deler av innskutt kapital når feilslåtte investeringer og avgifter spiser opp kapitalen.

Skal du investere i aksjer så bør du være god med penger og ikke bruke for mye på fotballodds.

Et passivt fond kjennetegnes av at aksjene ikke aktivt plukkes av fondsforvaltere, men bestemmes på forhånd og holdes til mandatet endres. De vanligste passive fondene er såkalte indeksfond som følger et utvalg av aksjer på en børs eller en sektor for å gjenspeile sektorens eller børsens totale avkastning. Når børsene er i et bullmarked skal det svært mye til å slå et indeksfond gitt at man har en diversifisert portefølje, og selv om et aktivt forvaltet fond klarer det er det sannsynlig at avgifter spiser opp meravkastningen.

I dag finnes det mange passivt forvaltede indeksfond som har svært lave kostnader, og passer derfor godt for småsparere. Når de fleste selskaper gjør det bra og børsen går opp, vil man kunne være med på denne oppturen uten å måtte ta unødig mye risiko eller å betale høye kostnader.